Hei folk!

Sommerferien i år ble tilbrakt i Bergen, der interiørpostene mine dalte fra månen og ned. En kompensasjon ble derfor at Instagramprofilen min ble fyllt opp med bilder av middager og desserter. Den andre lidenskapen min i livet er nemlig mat <3 Hadde det ikke vært for at Masterchef spilles inn i midten av august hadde jeg meldt meg på. Da har jeg dessverre oppstart av skole, fadderuke og innflytting av leietaker, så da blir tiden knapp.

Ukene jeg har vært i Bergen har stort sett gått i venner og familie. Totalt har jeg hatt to-tre rolige kvelder hjemme, mens de andre har vært tilbrakt i godt lag 🙂 Endelig har også jentene som jeg har svømt med, fått treffe noen av venninnene mine som ikke har drevet med svømming. Forhåpentligvis treffes enda flere på bursdagsfest i august <3

Denne uken blir det kjøretur fra østlandet til vestlandet. Ingenting er planlagt, men det er veldig deilig. Det eneste jeg vet er at flere av de beste venninnene mine er i Bergen fram til neste helg og at jeg har med meg verdens beste selskap ut på kjøretur.

Her har dere et lite bildedryss av fine folk og fine minner 🙂 Er veldig glad for å ha så mange gode venner rundt meg <3

Jeg sovnet på sengen i dag, minutter etter at jeg hadde lagt minsten. Tror varmen har slått oss ut litt, men deilig er det <3 Nå har jeg derimot våknet igjen og har satt meg ned med litt planlegging for siste ferieuken i juli. Gleder meg! Det dukket opp en gledelig overraskelse i går kveld, så dagen i dag har vært superbra <3

Disse fugdebitene lagde jeg har om dagen, etter en fin venninnekveld på byen. Noen vil kalle meg sprø som startet med dette klokken 23.30, men selve fugden tar ikke lang tid å lage og den kan godt stå for å stivne over natten. Toppingen denne gangen var ristede nøtter med havsalt, marsipan og knuste digestive-kjeks. Prøv da vel! De er perfekte venninnegaver og kan fint oppbevares litt i kjøleskapet.

Vaniliefudgemasse

700 g sukker
125 g usaltet smør
3 ss sirup
1,2 dl lettmelk
200 g søt kondensert melk
Frø fra 2 vaniljestenger
1 klype salt

Hell alle ingredienser unntatt frøene fra vaniljestengene i en tykkbunnet kaserolle. Varm opp slik at alt sukkeret smelter  og kok deretter opp slik at temperaturen blir 120 grader. Massen reduseres blir litt tykkere og får en gyldnere farge under denne prosessen 🙂

Trekk deretter kaserollen av varmen og pisk med en håndmikser slik at den tykner ytterligere. Nå kan du tilsette vaniljefrøene. Du vil se at den endrer konsistens som ligner mer på stiv karamell.

Hell massen i former kledd med bakepapir og sett til kjøling. Hvor stor formen skal være, avhenger av tykkelsen du vil ha på fudgebitene. La stå noen timer i kjøleskapet for stivning. Skjæres i passelige biter rett før pynting.

Topping

200 gram kokesjokolade
50 gr delfiafett
1/2 kopp hakkede mandler
1/2 kopp hakkede peanøtter
1/2 pk knuste digestivekjeks
Litt valgri marsipan

Smelt kokesjokoladen over vannbad eller i mikroen i noen minutter. Rør deretter inn delfiafettet (dette gjøres for at sjokoladetrekket skal få en mindre matt finish).

Dypp en og en bit i den smeltede kokesjokoladen og strø over valgfri topping.

Jeg oppbevarer fudgen i en tett boks i kjøleskapet 🙂

Hei!

Her er oppskriften på baksten fra i går. Kanelsnurrene er veldig saftige og holder seg godt noen dager uten frysing dersom de oppbevares i pose. Oppskriften tilsvarer ca 20 store snurrer.

Deig:
1,5 kg hvetemel
3 ts salt
4 ts kardemomme
4 ts vaniliesukker
4 ts kanel
2 dl sukker
1 pakke gjær
1 egg
6 dl lunken melk / blanding av melk og fløte
150 gr temperert meierismør i små biter

Fyll:
5 epler (skrelles og grovraspes)
1 pose mandler (hakkes)
Sukker
Kanel
Meierismør
+ Perlesukker til strøssel
+ 1 egg til pensling

For best mulig bakeresultat, bør alle myke ingredienser romtempereres. Hold igjen litt av melet under bakingen, slik at du ikke tilsetter for mye mel til deigen under utbakingen.

1.
Sett ovnen på 200 grader. Bland alle tørre ingredienser i en stor bakebolle og bland godt. Knekk i egget og hell i litt og litt av melkeblandingen, mens du rører i melblandingen. Elt deigen i ti minutter.

2.
Når deigen har blitt eltet i ti minutter kan du tilsette meierismøret. Alt smøret skal jobbes inn i deigen, slik at den blir smidig og ikke kleber seg fast. Sett deretter deigen til heving et lunt sted i ca en time til den har dobbel størrelse.

3.
Skjevle ut deigen i et rektangel. Deigen skal være ca 0.5 cm tykk. Smør deretter på godt med smør og strø over kanel, sukker, eplebiter og mandler. Brett så langsidene mot hverandre, slik at deigen har tre “lag”. Skjær så strimler med en bredde på 2-3 cm mot kortsiden. Strimlene vris rundt og rundt, som om du skal vri opp en våt klut, slik at de til slutt trekkes mot hverandre til en sirkel. Sett til heving i ca ti minutter før steking.

4.
Pensle snurrene med pisket egg og strø over perlesukker og litt kanel. Stekes midt i ovnen på 200 grader i 13-15 minutter.
Kan etterpensles med egg for en gyllen farge.

Hei!

Nå er jeg tilbake i regnbyen Bergen etter en drøy togtur i går kveld. Nå er hele familien samlet i barndomshjemmet og har spist deilig søndagsmiddag. Det har vært fint å komme hjem og det blir kjekt å se gamle venner og kjente igjen i tiden framover.

Dagen i dag ble brukt til å bake eple og kanelsnurrer sammen med to av mine tantebarn. Raspede epler, mandler, kanel og mengder med smør og sukker. Det er deilig å kunne bake uten å tenke på diverse sunne erstatninger i blant. Noen ganger skal man kunne unne seg noe ekte og skikkelig usunt. Blir man ikke litt mer lykkeliv av å leve på en gyllen middelvei?

Disse er veldig enkle å lage, selv om snurrene kanskje ser litt kompliserte ut.

Har noen lyst på oppskrift?

Det har vært en litt merkelig dag i dag. Hjembygden min har begravet to som på tragisk vis døde i en traffikulykke sist uke. De etterlot seg noen jeg kjente godt til. I tillegg til dette, har flere og flere i kretser nærme meg selv blitt syke og gått bort. Det berører, selv om man ikke bruker masse tid og energi på å fokusere på det. Man vender blikket forover, men kjenner likevel at kroppen stritter og skriker litt i mot. Så mye åpenlys sorg, håpløshet og tapte kamper som flakker rundt oss. De dukker opp der vi minst venter det, slår deg ned mot bakken, som om du var en stilk som bare skal bort. Hvem er neste mann ut, hvem skal ut i kampene neste gang…?

I dag var vi elleve naboer hos meg på kaffe og hjemmelagde kjeks. Den lille gutten min hadde stolt presentert meg for den første kjæresten sin. Solen stekte ned på de hvite stolene på fellesarealet. Siste samling før startskuddet på sommerferien 2014. Det er ingen tid å miste, inviter vennene dine på fest så ofte som du kan. Innfør “lavterskeltilbud” med åpne dører etter middag. Det er så utrolig lite som kreves for å være der for andre mennesker, kunne dele litt tid, noen øyeblikk og fine minner sammen. Når kampene en gang kommer, er det som regel mange flere bak deg i kulissene.

I dag brukte jeg kvelden min på å lage minipizzaer som skal spises på en båttur i morgen. Da skal det drikkes vin og deles noen øyeblikk. Å dukke ned matlaging er noe av det beste jeg gjør, rett og slett fordi resultatet kan deles med de man er glad i. Noen øyeblikk i konsentrasjon, ro og mak, før levenet bryter rundt med masse mennesker rundt deg.

Det bakes til hyggelige naboer. Sommerkroppen, sa du? Den tenker vi ikke på. Bare sånn innimellom….

Kjeks er noe av det enkleste å slenge sammen om man får uhøytidelig besøk. Godt og barnevennlig er det også. Nå har jeg sikret meg om at kidsa som kommer hvertfall tåler én av sortene. Noen med nøtter, noen uten osv osv.

Ha en fin dag da 🙂

Nesten, hvertfall. Hjemme i leiligheten hos min kjære bestevenninne, Mette. Hun har en dusj på soverommet, trevegger, det mangler noen lamper i taket og det er helt fullstendig perfekt. Høyt under taket, slittekarmer og vinduer som slipper inn masse lys inn i den fine, lille leiligheten.

Hun har den turkise sofaen som jeg elsker over alt på jord og er like glad i summingen fra byen som det jeg er. Her har jeg vært i to dager og har hatt det helt fantastisk på tur. Gleder meg allerede til neste gang.

Denne gamle skrivepulten har stått på rommet til Olav fra han var liten. Nå har han vokst fra den, så den har fått en liten rundt med gul maling og skal pusses opp enda litt til før jeg finner ut av hva jeg skal med den.

Kanskje skal den selges, kanskje skal den brukes i et nytt prosjekt. Hvem vet. Hva syns dere?

Kjære Olufen dro på ferie i dag og blir borte i hele ti dager. Første gangen han er borte fra hønemor så lenge! Merkelig, rart, litt vemodig, men også deilig. Nå har jeg dagene disponible til å pusse gulv, tulle meg bort i malingsspannene og komme et steg nærmere drømmeleiligheten min (som jeg bor i allerede!!).

Den gamle gule stolen har stått i Bergen inntil nylig. Den var brun og kjip, men fikk seg et strøk med svart og gul for å passe mer inn i stilen på soverommet.

Oppdrag GULT! Definitivt ikke helt ferdig, men på god vei og forhåpentligvis også ut av huset etterhvert 🙂 Møbelet er arvet, godt brukt og er nå blitt for lite. Da er det rett og slett på tide at noen andre kan få bringe denne skatten av et skrivebord på nye eventyr.

Vær litt leken, personlig og oppmerksom i blant og finn på noe for andre. Det ble gjort for meg her om dagen, med “sykeleveranse” levert på balkongen i form av interne og personlige gaver. Skriv noen ord på bananene du har i kjøleskapet du også og gi dem bort! Lover deg at du spriter dagen opp flere hakk for de rundt deg 🙂

Denne helgen er en av mine beste venninner i byen. Vi har gått på både ungdomskole og videregående sammen, så vi har kjent hverandre en god stund nå. Vi har også en felles skolevenninne her i Oslo som skal treffes i dag.

I en hverdag der det er en liten utfordring for å få ting til å gå rundt, er det ekstra koselig når gode venninner dukker opp med innflytningsgaver og noe godt å drikke. Det settes så stor pris på fra min side <3 Vi jenter har vel alle en greie for duftlys og pynteting, men det er sjelden vi “unner” oss det da det er hundre andre ting som går foran det unødvendige. Takk, Annemor – du er fin <3

Hei hei!

Her er soverommet med to bilder hengende på veggen! Min søster spurte skeptisk om jeg hadde tenkt til å ha en fremmed familie på veggen, men jeg har fortsatt ikke helt bestemt meg. Over eplekassene skal hvertfall en av glasskuppellampene henge, det er den eneste planen her foreløpig.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre med veggen bak sengen, for jeg er ikke så glad i en klassisk sengegavel. Foreløpig tenkte jeg å legge gammel, slitt, liggende “plank” på hele veggen, men jeg syns også det er fint når hele veggen er hvit. Hva syns dere?

Jeg har hatt besøk av noen fine naboer i dag på grilling og boller. Fint å bo i et så hyggelig nabolag <3

Jeg har en forkjærlighet for gamle ting som har sjel og særpreg over seg. Flere av gjenstandene lar jeg stå framme, rett og slett fordi jeg ikke syns at fine ting skal gjemmes bort. Spesielle krukker er fine som oppbevaring, noen småflasker er fine til å servere krydder, sauser eller olje i under middagen i solen, mens noen rett og slett er praktiske fordi du ser hva de inneholder. Balansen er likevel viktig dersom man bruker mye gammelt i innredningen hjemme. Jeg har flere hyller i sink og metall, bare for å stramme opp for de skjeve og slitne tingene (rælet som noen ville kalle det) som jeg har dratt med inn i leiligheten. Ved å holde det stilrent og enkelt på vegger og ved å ikke overmøblere, kommer disse gamle perlene til sin rett.

Har dere noen gang definert hva uteplassen deres er? Tenker du noen gang over om du sier balkong, altan, terasse, veranda, platting og hvorfor du kaller den nettopp det du gjør? Jeg var så nerd og googlet det, men ble ikke klokere i det hele tatt. Kom fram til at min “uteplass” er en balkong-veranda, eller noe i den duren. Hva definisjonen var, husker jeg ikke, men trives med den gjør jeg uansett <3

Etter ti minutters tenketid og etter et angrep på to paller med en sløv sag denne helgen, sto jeg sto der med blondene og ballerinaskoene mine da også, svett og irritert ute på fellesplenen. En provisorisk liten sofa!

Jeg har lagt nytt gulv på verandaen og den gamle trekassen er arvet fra min bror og svigerinne. Ikke minst har jeg fått blomster i blomsterkassen min, lykke altså! 😉

Ha en fin dag!

Jeg så sikkert ikke så veldig smart ut, da jeg troppet opp utenfor en gammel bygård i Oslo, iført ballerinasko og blondekjole for å hente 200 murstein. Med meg hadde jeg min kjære far, en stor flyttebil og blå stor IKEA-pose, her skulle det bæres!

Murstein/teglstein er veldig vanskelig å få tak i rimelig her i Oslo, så å få tak i så mange gratis var utrolig kjekt. Hurra! Enda en gang, så går det an å bli lykkelig av gammelt ræl. En annen manns søppel er en annen manns skatt, heter det ikke det?

Prosjektet til mursteinene kommer til å ta litt tid, fordi alle steinene skal deles i to. Det krever en liten dose tålmodighet og tungen rett i munnen, men det kommer til å bli så bra!

<3

Hele leiligheten min er dekt av originalt tregulv, sett bort i fra kjøkkenet og to av soverommene. Her har de forrige eierne invistert i laminat og lenoleumsfliser. Stikk i strid med det jeg liker og vil ha. Så da river jeg like gjerne av det nye gulvet og de nye lenoleumsflisene. Vel vitende om at prosjektet mitt resulterer i mengder av jobb i etterkant.

Det gule, originale tregulvet i resten av leiligheten, skal bli like slitt som det jeg oppdaget i dag. Kanskje må jeg slipe det med sand, kaffe og cola for å få den finishen jeg vil ha, men det er jo bare litt av sjarmen. Kanskje må jeg slipe, beise og syrebehandle det i flere omganger, bruke hver eneste helg jeg har fri i lang tid framover. Men tenk hvor personlig leiligheten blir <3

Jeg er kanskje snål, men først i går fant jeg ut at jeg er en dårlig taper. Ikke en sur, sinna, sutrete taper, men en latterlig ufokusert en. En som rett og slett ubevisst gir opp og glemmer hva jeg i utgangspunktet holdt på med. Konkurranseinnstinkt, sa du? Den har jeg i altfor store mengder.

En ball går gjennom luften og jeg takler ikke backhand-slag. Jeg begynner å vimse, løpe rundt på squashbanen som en forvirret flue og går i veggen opptil flere ganger. Fordi jeg har blitt ufokusert. Jeg ler, begynner å tenke på hva jeg skal ha til middag og ser på klokken. Fokuset mitt forsvinner fullstendig og jeg glemmer nesten hva jeg holdt på med. Racketen min blir ikke slengt i veggen, jeg banner ikke eller vifter armene mine febrilsk mot motstanderen min. Jeg er en dårlig taper fordi jeg mister fokus og motivasjon dersom det går rett vest med det jeg driver med.

Heldigvis gjelder ikke denne ubevisste svakheten alle ting og utfordringer i hverdagen. Den gjelder for de små trivielle tingene, som er lek, moro og ufarlige situasjoner. Har eller gjør jeg noe som jeg virkelig elsker og brenner for, blir kampviljen min veldig stor. Kanskje litt for stor. Da gjør jeg og har gjort alt for å snu motvinden, alt for å forbedre teknikken min, fokusere best mulig og forbedre hver minste detalj. For å prestere. For å hjelpe, eller for å vise at jeg er der for noen.

Jeg vet ikke om det henger igjen med at jeg innerst inne er en idrettsutøver. En person som alltid strekker seg mot sitt beste, men som aldri helt klarer å se alt det gode de har oppnådt. Du kan alltid gjøre noe litt bedre, alltid ha flere baller i luften. Sjonglere karriere, skole, venner og kjæreste. Ting går så fort unna og prestasjon har et så stort fokus at du ikke klarer å smile av delmålene dine. De var tross alt ikke verdt å feire, det er jo så mye annet du ikke har klart, som kroppen bare skrur på autopiloten for. Om du ikke kan gjøre noe 200 %, hvorfor skal du i det hele tatt gidde?

Heldigvis er jeg obs på dette. Heldigvis feirer jeg delmålene mine. Og heldigvis gjør jeg det bedre sent enn aldri. Jeg ler over at jeg dør av dårlig samvittighet for å ha overskredet tiden i fellesvaskeriet. Noen kan jo bli sinte, såret og føle seg lite respektert – og det har jeg sørget for å prakke på dem. Jeg ler litt over at jeg alltid sier ja, istedenfor å tenke over hva jeg har behov for, fordi det tross alt er verre å ikke ha noe å takke ja til. Nå ler jeg over at jeg har så mange små, trivielle prosjekter gående, at jeg sliter med å holde fokus. Heldigvis er jeg obs på dette og har beina plantet på jorden. Alt må ikke skje på en gang. Nå jobber jeg med å kunne gjøre ting halvveis og samtidig si seg fornøyd med innsatsen. Nå jobbes det med delmål, og livet blir så mye mer positivt av å se de små tingene som du faktisk har fått gjort.

I morgen er det 17. mai igjen, med alt det innebærer. Det er bunadsskjorter som skal strykes, sølv som skal pusses, sko som skal skinne og barn som skal tilgrises med is. Vi skal helst få i oss tre pølser, rømmegrøt og spekemat – og noen av oss skal også på champagnefrokost.

17. mai er en dag for tradisjoner, slik som mange av høytidsdagene våre. Noen av oss har alltid stått opp tidlig om morgenen for å delta i flaggheising, fellesfrokoster eller for å få uniformen på for å gå i prosesjonen. Alle familier har sine egne rutiner og vaner – som barna ofte følger livet ut.

Mange grøsser ved tanken på å feire høytidsdager andre steder enn hjemme. De vil ha det nære og det kjære, slik det alltid har vært. Dersom dagen blir annerledes, blir det ikke det samme. Samme rutine, samme mennesker, samme mat og samme bordplassering. Er du et slikt tradisjonsmenneske?

Jeg elsker tradisjoner, familiesammenkomster og høytidsdager. Likevel er jeg ikke bundet til familietradisjonene eller til steder. I morgen blir feiringen hos min bror på Vinterbro, men jeg kunne også tenke meg å feire her på Grefsen sammen med vennepar fra barnehagen.

Dagen blir til ut i fra hvilket fokus man har på den. Sitter du på en annen kant av landet – langt borte fra familien og lengter hjem, vil du ikke klare å kose det i “nuet”. Du kan ikke være to steder på en gang, noen ganger må man bort for å feire og noen dager blir ikke som planlagt. Jeg har samme innstilling til mennesker som til høytidsdager; Du kan aldri bli kjent med for mange mennesker og for mange tradisjoner.

I morgen får jeg oppleve en ny tradisjon. Spise en annen versjon av 17. mai frokosten, høre kanoner i en annen by og veive flaggene på en annen skole sammen med Olav. Jeg tenker selvfølgelig på de der “hjemme”, på jentene mine som har champagnefrokost og på min søster og mine foreldre. Selvfølgelig vil jeg være med alle steder, likevel blir det en fin fin dag og jeg håper dere får det samme <3